Himmelens W-form
Cassiopeia er et av de letteste stjernebildene å gjenkjenne på den nordlige himmelen. De fem hovedstjernene danner en tydelig W-form (eller M-form, avhengig av når på natten og året du ser den). Fra Norge er Cassiopeia et sirkumpolart stjernebilde — det vil si at det aldri går under horisonten og er synlig hele året. Dette gjør det til en pålitelig veiviser på nattehimmelen.
Cassiopeia befinner seg på motsatt side av Polaris i forhold til Karlsvogna (Store Bjørn). Når Karlsvogna står lavt på himmelen, står Cassiopeia høyt, og omvendt. Denne vekselvirkningen gjør at du alltid har minst ett lett gjenkjennelig stjernebilde til å orientere deg etter, uansett tidspunkt.
Hovedstjernene
W-formen består av fem stjerner med tilsynelatende jevn lysstyrke, noe som gjør formen ekstra tydelig:
Schedar (α Cassiopeiae, magnitude +2,24) er den lyseste stjernen i stjernebildet. Det er en oransje kjempe omtrent 230 lysår unna, og den markerer den ene enden av W-formen.
Caph (β Cassiopeiae, magnitude +2,27) er en hvitgul kjempe i den andre enden av W-en, omtrent 55 lysår unna og dermed en av de nærmere stjernene i stjernebildet.
Gamma Cassiopeiae (magnitude +2,47, men variabel) er den midterste stjernen i W-formen. Dette er en uvanlig stjerne — en såkalt Be-stjerne som roterer ekstremt raskt og kaster av seg materiale i en skive rundt ekvator. Lysstyrken kan variere mellom magnitude +1,6 og +3,0.
Ruchbah (δ Cassiopeiae, magnitude +2,68) og Segin (ε Cassiopeiae, magnitude +3,37) fullfører W-formen. Ruchbah er en formørkelsesvariabel med små variasjoner, mens Segin er en blåhvit kjempe omtrent 410 lysår unna.
Dypromsobjekter
Cassiopeia ligger midt i Melkeveiens bånd og er derfor rik på stjernehoper og tåker. Området er spesielt populært blant astrofotografer som bruker smalbåndfiltre.
Hjertetåken (IC 1805) og Sjeletåken (IC 1848)
Disse to store emisjonståkene ligger like ved siden av hverandre og er blant høstens og vinterens mest populære fotograferingsmål. Hjertetåken har en tydelig hjerteform i langeksponerte bilder, mens Sjeletåken har en mer kompleks struktur. Begge er utmerkede mål for smalbåndfotografering med hydrogen-alfa (Hα), oksygen (OIII) og svovel (SII) filtre.
Pacmantåken (NGC 281)
En lys emisjonståke som får sitt kallenavn fra likheten med den klassiske spillfiguren. NGC 281 er relativt lys og egner seg både for visuell observasjon i større teleskoper og for fotografering. Tåken inneholder mørke Bok-globuler — tette gassknuter der nye stjerner er i ferd med å dannes.
Ugle-hopen / ET-hopen (NGC 457)
En åpen stjernehop som i teleskop gir et sjårmerende inntrykk av en ugle (eller filmfiguren E.T.) med utstrakte «vinger». To lyse stjerner danner øynene, mens svakere stjerner utgjør kropp og armer. NGC 457 er et favorittmål for stjernekvelder med teleskop — lett å finne og visuelt engasjerende.
M52 og Bobbletåken (NGC 7635)
M52 er en tett, rik åpen stjernehop med omtrent 200 stjerner. Like i nærheten ligger Bobbletåken (NGC 7635), en emisjonståke der en kraftig stjernes stjernevind blåser en «boble» i den omkringliggende gassen. Bobbletåken er et krevende visuelt objekt, men et fantastisk fotograferingsmål.
Carolines Rose (NGC 7789)
Oppkalt etter astronomen Caroline Herschel, som oppdaget den i 1783. NGC 7789 er en rik åpen stjernehop med hundrevis av svake stjerner som i teleskop gir inntrykk av overlappende rosepetaler. I kikkert ses den som en diffus lysflekk, mens større teleskoper begynner å oppløse den i individuelle stjerner.
Slik finner du Cassiopeia
Den enkleste måten å finne Cassiopeia er å starte fra Karlsvogna. Trekk en linje fra de to «pekerstjernene» i Karlsvogna (Dubhe og Merak) gjennom Polaris, og fortsett like langt på den andre siden. Der finner du Cassiopeias W-form. Alternativt kan du lete etter W-formen direkte — den er markant nok til å skille seg ut selv i moderat lysforurensede områder.
Navigasjon fra Cassiopeia
Cassiopeia er en nyttig veiviser til andre himmelobjekter. En linje gjennom Schedar og Gamma Cassiopeiae peker mot Andromedastjernebildet og Andromedagalaksen (M31). Følg denne linjen videre, og du havner ved det store Pegasus-kvadratet. Cassiopeia fungerer dermed som en bro mellom det sirkumpolare himmelområdet og høsthimmelens stjernebilder.
Mytologi
I gresk mytologi var Cassiopeia dronning av Etiopia, gift med kong Kefeus. Hun skrøt av at hun — eller datteren Andromeda — var vakrere enn havnymfene (nereidene). Dette vakte Poseidons vrede, og havguden sendte sjømonsteret Cetus for å herje kysten. Som straff ble Cassiopeia plassert på himmelen i en trone som roterer rundt Polaris, slik at hun halvparten av tiden henger opp ned — en ydmykende posisjon for en dronning.
Hele familien finnes på himmelen: Kefeus like ved, Andromeda som nabostjernebilde, og helten Perseus som reddet Andromeda fra sjømonsteret Cetus, som også er et stjernebilde på vinterhimmelen.