Introduksjon
Fullformat er alltid bedre enn APS-C, ikke sant? Større sensor, større piksler, mer lys — det burde være opplagt at Sony A900 slår lillebror A700 for astrofotografering. Men etter å ha brukt begge kameraene grundig over flere sesonger, har jeg kommet til en overraskende konklusjon: det avhenger helt av hva du fotograferer.
I denne artikkelen sammenligner jeg de to kameraene punkt for punkt, basert på mine egne erfaringer og målbare data. Hvis du vurderer å kjøpe et brukt Sony-kamera for astrofoto, bør du lese dette før du bestemmer deg.
Spesifikasjoner side om side
| Egenskap | Sony A700 | Sony A900 |
|---|---|---|
| Sensor | APS-C 12,2 MP | Fullformat 24,6 MP |
| Pikselstørrelse | 5,5 μm | 5,91 μm |
| ISO-område | 100–6400 | 100–6400 |
| Dynamisk omfang | 11,9 EV | 12,3 EV |
| Bildestabilisering | Ja (IBIS) | Ja (IBIS) |
| Live View | Nei | Nei |
| Vekt | 690 g | 850 g |
| Bruktpris | $100–250 | $400–600 |
På papiret ser A900 ut som den klare vinneren: dobbelt så mange megapiksler, større piksler, og noe bedre dynamisk omfang. Men virkeligheten er mer nyansert.
Støysammenligning — det kontraintuitive resultatet
Her kommer den store overraskelsen. Til tross for at A900 har 16 % større piksler (5,91 μm mot 5,5 μm), er A900 merkbart støyere enn A700 når man sammenligner piksel for piksel. AnandTech-data viser at A900 ved ISO 1600 har et støynivå som tilsvarer A700 ved ISO 6400 — en forskjell på omtrent 2 blendersteg.
Nå må dette nyanseres. A900 har over dobbelt så mange piksler, så når man skalerer begge bildene til samme utskriftsstørrelse (normalisering), krymper forskjellen. Men selv etter normalisering gjenstår det en forskjell på omtrent 1 blendersteg i A700s favør. Dette er signifikant for astrofotografering, der støy er den evige fienden.
Hvorfor er det slik? Den mest sannsynlige forklaringen er at Sonys implementering av avlesningselektronikken i A900-sensoren ikke var like vellykket som i A700. Større piksler hjelper bare hvis resten av kjeden — avlesning, forsterkning, AD-konvertering — er like god eller bedre. I dette tilfellet ser det ut til at A900s mer komplekse dual-BIONZ-arkitektur introduserte mer avlesningsstøy.
Sensoruniformitet — klar seier til A700
Dette er området der A700 vinner mest overbevisende. A900 har et velkjent og dokumentert problem med ujevn sensorfølsomhet — forskjellige deler av sensoren reagerer ulikt på lys, noe som gir en ujevn bakgrunn i astrofotografier. Problemet er rapportert på tvers av mange A900-enheter og kan ikke korrigeres med dark frames. Man må bruke flat frames for å kompensere.
Jeg har aldri observert tilsvarende problemer med A700. Bakgrunnen i mine A700-bilder er jevn og konsistent, noe som forenkler etterbehandlingen betraktelig. For en som stacker mange eksponeringer av deep sky-objekter, er dette en enorm fordel i arbeidsflyten.
Synsfelt — A900s store fordel
Her får A900 sin revansje. Med samme objektiv dekker fullformat-sensoren 2,25 ganger så mye himmel som A700s APS-C-sensor. Med et 24 mm objektiv gir A900 et synsfelt på 84° × 53°, mot A700s 61° × 39°.
For Melkevei-fotografering er dette en dramatisk forskjell. A900 fanger hele Melkevei-buen i én eksponering der A700 bare får med en del av den. For vidvinkel-astrolandskap — natthimmel over dramatiske landskap — er fullformat rett og slett i en annen liga.
Omvendt betyr A700s 1,5x cropfaktor at den gir mer rekkevidde med samme objektiv. Et 200 mm objektiv gir effektiv 300 mm på A700. For små deep sky-objekter som planetariske tåker eller kompakte galakseklynger er dette en fordel — man får objektet større i bildet uten å investere i lengre (og dyrere) brennvidder.
Når A700 er det bedre valget
- Deep sky-objekter: Renere sensor, ingen uniformitetsproblemer, og cropfaktoren gir ekstra rekkevidde. A700 er enklere å jobbe med for nebulosaer og galakser.
- Budsjettbevisst astrofoto: Til $100–250 brukt får man et svært kapabelt astrofotokamera. A900 koster 2–4 ganger så mye.
- Høy-ISO situasjoner: Når du må bruke ISO 1600 eller høyere — for eksempel utracked fotografering av svake objekter — gir A700 renere resultater.
- Pålitelighet og forutsigbarhet: Uten A900s sensorproblemer får man mer konsistente resultater fra økt til økt. Man bruker mindre tid på å korrigere artefakter i etterbehandlingen.
Når A900 er det bedre valget
- Vidvinkel og Melkevei: Fullformatsensoren fanger dramatisk mye mer himmel. For astrolandskap er A900 klart overlegen.
- Landskapsastrofotografi: Når natthimmelen møter norsk natur — fjorder, fjell, nordlys — gir fullformat en storslagenhet som APS-C ikke kan matche.
- Maksimal oppløsning ved lav ISO: Med tracking og ISO 400–800 leverer A900s 24,6 MP imponerende detaljer. Hvis du eksponerer lenge nok til at støy ikke er et problem, vinner A900 på ren oppløsning.
- Store himmelobjekter: Objekter som dekker store områder av himmelen — som Barnards Loop, California-tåken eller Nord-Amerika-tåken — passer bedre på fullformat.
Prisverdi-vurdering
La oss være ærlige om økonomi. A700 koster typisk $100–250 brukt, A900 koster $400–600. For differansen kan man kjøpe et godt brukt objektiv — og objektivet har langt mer å si for bildekvaliteten enn kamerahuset.
Hvis budsjettet er begrenset, vil en A700 med et godt objektiv (f.eks. Minolta 50 mm f/1.4 til $80–120) gi bedre astrofotoresultater enn en A900 med et middels objektiv. Optikken er alltid viktigere enn kamerahuset — det gjelder i dobbelt grad for astrofotografering.
Konklusjon
For dedikert deep sky-astrofotografering er Sony A700 faktisk det bedre valget. Renere sensor, ingen uniformitetsproblemer, enklere arbeidsflyt, og en bruktpris som gjør det mulig å investere mer i gode objektiver og montering.
For vidvinkel og landskapsastrofotografi vinner A900 på synsfelt og oppløsning. Fullformatsensoren gir en storslagenhet og detaljrikdom i Melkevei-bilder som APS-C ikke kan konkurrere med.
Min personlige anbefaling? Hvis du bare skal ha étt kamera for astrofotografering, ville jeg valgt A700. Til $100–250 brukt er det rett og slett den beste verdien man kan få i et Sony-kamera for nattehimmelen. Pengene man sparer kan gå til det som virkelig teller: et godt objektiv og en solid tracking-montering.
Les de individuelle testene for mer detaljer: Sony A900 — fullstendig test og Sony A700 — astrofotografering med APS-C. For generelle tips om astrofotografering, se astrofoto del 2 — viderekomne.