Asterismen i detalj
Karlsvognas syv stjerner danner en umiskjennelig form på nattehimmelen: en vogn (eller plog, som briterne kaller den). Fire stjerner utgjør bollen, og tre stjerner danner det svungne håndtaket. Denne asterismen er bare den mest iøynefallende delen av det langt større stjernebildet Ursa Major (Store Bjørn), som dekker et enormt område på 1 280 kvadratgrader — det tredje største stjernebildet på himmelen.
Området rundt Karlsvogna er rikt på både dobbeltstjerner og galakser. Fordi dette himmelområdet peker vekk fra Melkeveiplanet, ser vi ut i det intergalaktiske rommet med minimalt med forstyrrende støv og gass. Resultatet er et fantastisk vindu mot fjerne galakser.
Mizar og Alcor — det berømte dobbeltstjerneparet
I håndtaket til Karlsvogna finner vi et av himmelens mest berømte stjernepar: Mizar og Alcor. De to stjernene er adskilt av omtrent 12 bueminutter på himmelen — nok til at personer med godt syn kan skille dem med det blotte øye. Historisk sett ble dette brukt som en synstest, og i antikken var det en kjent prøve for soldater og sjøfolk.
Men historien om Mizar og Alcor går langt dypere enn det øyet kan se. Mizar var den første dobbeltstjernen som ble oppdaget i teleskop, observert av Benedetto Castelli rundt 1617 (og bekreftet av Galilei). Gjennom teleskopet splittes Mizar i to komponenter: Mizar A og Mizar B. Senere viste spektroskopi at hver av disse igjen er dobbeltstjerner, og Alcor er også en dobbeltstjerne. Totalt utgjør systemet et sekstupelt stjernesystem — seks stjerner som danser sammen i rommet.
Den fysiske separasjonen mellom Mizar og Alcor er enorm: omtrent 74 000 AU (astronomiske enheter), eller rundt 0,5 lysår. Likevel ser det ut til at de er gravitasjonelt bundet til hverandre, noe som gjør dette til et genuint flerstjernesystem og ikke bare en tilfeldig synslinjeeffekt.
Deep sky-objekter i Ursa Major
Området rundt Karlsvogna er et eldorado for galaksejegere. Siden vi her ser vinkelrett ut av Melkeveiens plan, er det lite forstyrrende støv, og en rekke imponerende galakser og tåker er tilgjengelige med små til mellomstore teleskoper.
| Objekt | Navn | Type | Magnitude | Avstand |
|---|---|---|---|---|
| M81 | Bodes galakse | Spiralgalakse | +6,94 | 11,8 mill. lysår |
| M82 | Sigargalaksen | Starburst-galakse | +8,41 | 12 mill. lysår |
| M97 | Ugletåken | Planetær tåke | +9,9 | ~2 030 lysår |
| M101 | Vindmøllegalaksen | Spiralgalakse (face-on) | +7,86 | 20,9 mill. lysår |
| M108 | Surfbrettgalaksen | Spiralgalakse | +10,0 | 45,9 mill. lysår |
| M109 | — | Spiralgalakse (bjelke) | +9,8 | 83,5 mill. lysår |
M81 og M82 — det klassiske galakseparet
M81 (Bodes galakse) og M82 (Sigargalaksen) er et spektakulært par som ligger bare en halvgrad fra hverandre på himmelen. De kan sees i samme synsfelt i de fleste teleskoper. M81 er en vakker spiralgalakse som vi ser litt på skrå, mens M82 er en starburst-galakse med intens stjernedannelse — et resultat av gravitasjonell vekselvirkning med sin større nabo. Med en magnitude på +6,94 er M81 et av de lyseste galakseobjektene på himmelen, og kan under gode forhold skimtes i kikkert.
M97 og M108 — tåke og galakse side om side
En sjelden og svært fotogen kombinasjon: den planetære tåken M97 (Ugletåken) og spiralgalaksen M108 (Surfbrettgalaksen) ligger bare 50 bueminutter fra hverandre. I et vidvinkelteleskop kan du få begge i samme synsfelt — en tåke på 2 030 lysårs avstand ved siden av en galakse nesten 46 millioner lysår borte. En påminnelse om dybden i universet.
M101 — Vindmøllegalaksen
M101 er en enorm face-on spiralgalakse med en diameter på hele 170 000 lysår — nesten dobbelt så stor som vår egen Melkevei. På fotografier avslører den praktfulle spiralarmer med lysende HII-regioner. Visuelt krever den mørk himmel og et middels stort teleskop for å vise strukturer, men den er verdt innsatsen. Se fantastiske bilder av disse objektene i ESA/Hubble bildegalleriet.
Megrez som himmelkvalitetsindikator
Megrez (δ UMa) er med sin magnitude på +3,31 den svakeste av Karlsvognas syv stjerner. Dette gjør den til en svært praktisk indikator for hvor mørk observasjonshimmelen din er. Hvis du kan se Megrez tydelig med det blotte øye, har du et rimelig mørkt sted med begrenset lysforurensning. Hvis Megrez er vanskelig å se eller usynlig, tyder det på betydelig lysforurensning — og deep sky-observasjon vil være utfordrende.
Neste gang du setter opp teleskopet, ta en rask titt på Karlsvogna først. Kan du telle alle syv stjerner lett? Da har du en god natt foran deg.
Navigasjon fra Karlsvogna
Karlsvogna er himmelens veikryss. Herfra kan du finne veien til de fleste viktige stjerner og stjernebilder:
- Polaris og Cassiopeia: Følg pekerstjernene (Merak–Dubhe) nordover til Polaris. Fortsett like langt forbi Polaris, og du finner Cassiopeias karakteristiske W-form på den andre siden.
- Boötes og Arcturus: Følg buen i håndtaket videre — «arc to Arcturus». Den oransje kjempestjernen er umulig å bomme på.
- Virgo og Spica: Fortsett buen forbi Arcturus — «spike to Spica». Du finner den blåhvite stjernen i Jomfruen.
- Leo og Regulus: Følg bunnen av bollen (Megrez–Phecda) sørover. Du når Løvens hode og den sterke stjernen Regulus.
Disse teknikkene fungerer best på våren og tidlig på sommeren, når Karlsvogna står høyt og alle disse stjernebildene er godt synlige over den norske horisonten. Med litt øvelse vil du raskt kunne kaste et blikk på Karlsvogna og vite nøyaktig hvor du skal lete etter nattens høydepunkter.