Vårhimmelen — Stjernekart for mars til mai
Vårhimmelen markerer overgangen fra vinterens lyssterke stjerner til en helt annen type observasjon. Når Melkeveiens plan ligger langs horisonten, åpner det seg et vindu ut mot det dype universet. Våren er galaksesesongen — den beste tiden for å jakte på fjerne stjernesystemer.
Karlsvogna høyest på himmelen
Om våren står Karlsvogna (Store Bjørn) nær zenith på kveldshimmelen. Det betyr at denne velkjente asterismen er i sin beste posisjon for observasjon, og det er den perfekte tiden for å øve på å bruke pekerstjernene Dubhe og Merak til å finne Nordstjernen.
Fra Karlsvognas håndtak kan du også følge den elegante buen kjent som «Arc to Arcturus» — forleng den svake kurven i håndtaket sørover, og du lander på den lyssterke oransje stjernen Arcturus i Bjørnevoktaren (Boötes).
Løven (Leo)
Løven er vårhimmelens mest fremtredende stjernebilde. Regulus (α Leonis) med magnitude +1,4 markerer løvens hjerte, mens asterismen «Sigden» (The Sickle) former løvens hode og man som et speilvendt spørsmålstegn på himmelen.
For galakseentusiaster er området rundt Løven et eldorado. Leo-tripletten består av galaksene M65, M66 og NGC 3628, som alle er synlige i samme teleskopsynfelt ved lav forstørrelse. Disse tre galaksene ligger omtrent 35 millioner lysår unna og samhandler gravitasjonelt med hverandre.
Bjørnevoktaren (Boötes) og Arcturus
Arcturus (α Boötis) er vårhimmelens lyseste stjerne og den fjerde lyseste på hele nattehimmelen, med en magnitude på −0,05. Denne oransje kjempen ligger 37 lysår unna og har en varm, gyllen farge som er tydelig selv for det blotte øye.
For å finne Arcturus bruker du den klassiske metoden «Arc to Arcturus»: følg buen i Karlsvognas håndtak sørover, og den første virkelig lyssterke stjernen du treffer er Arcturus. Fortsetter du buen videre sørover, kommer du til Spica i Jomfruen — dette kalles «Speed on to Spica».
Jomfruen (Virgo) og galaksesesongen
Spica (α Virginis) med magnitude +1,0 er Jomfruens lyseste stjerne. Men det er området mellom Jomfruen og Løven som gjør våren så spesiell for astronomer.
Virgohopen er en enorm samling av over 1 300 galakser i en avstand på omtrent 54 millioner lysår. Denne galaksehopen er sentrum av vår lokale superhop (Laniakea-superhopen). Våren er den beste tiden for å observere disse galaksene, fordi området står høyt på himmelen etter mørkets frembrudd.
Blant Virgohopenens høydepunkter er M87, en supergigantisk elliptisk galakse som ble verdensberømt i 2019 da Event Horizon Telescope avbildet det supermassive sorte hullet i dens kjerne. I amatørteleskoper fremstår M87 som en rund, diffus flekk med et lyssterkt sentrum. Andre fine Virgo-galakser inkluderer de elegante spiralgalaksene M84, M86, M49 og Markarians kjede.
Berenikes Hår (Coma Berenices)
Dette diskrete stjernebildet mellom Løven og Bjørnevoktaren inneholder Melotte 111, en stor og spredt stjernehop som er synlig for det blotte øye som en svak sky av stjerner. Hopen ligger bare 280 lysår unna og er best i kikkert, der den fyller et stort synsfelt med titalls stjerner.
Bak denne forgrunns-stjernehopen ligger Coma-galaksehopen (Abell 1656), en av de rikeste galaksehopene innenfor 300 millioner lysår. Denne krever større teleskoper, men representerer et fascinerende mål for erfarne observatører.
Ravnen (Corvus)
Ravnen er et lite men karakteristisk stjernebilde formet som en trapesoid, lett gjenkjennelig sør på vårhimmelen. Stjernebildet peker mot de berømte Antenngalaksene (NGC 4038/4039), et par kolliderende galakser som er et spennende mål for større amatørteleskoper.
Vårobservasjoner og galaksejakt
Våren kalles «galaksesesongen» fordi Melkeveiens støvfylte plan ligger langs horisonten, noe som gir oss et uhindret utsyn ut gjennom intergalaktisk rom. Dette er den absolutt beste tiden for å fotografere og observere galakser. Astrofotografer kan dra nytte av de mange timene med mørke i mars for å ta lange eksponeringstider av fjerne galakser.
Mot slutten av våren begynner også Melkeveikjernen å stige over horisonten i sør sent på natten. Dette gir en forsmak på sommerens spektakulære Melkevei-observasjoner, og de lyseste nettene kan by på både galaksejakt tidlig på kvelden og Melkeveien mot morgenen.
Norske observasjonsforhold om våren
Mars byr fortsatt på gode mørkeforhold med lange netter, og er kanskje den siste måneden med virkelig dype netter før lyse vårkvelder tar over. I april begynner den astronomiske skumringen å forlenge seg merkbart, særlig i Nord-Norge.
I mai blir nettene korte ved norske breddegrader. Fra Tromsø og nordover er midnattssolen på vei, og selv i Sør-Norge er den astronomiske mørketiden begrenset. Dette gjør mars til vårens viktigste observasjonsmåned for norske astronomer. Temperaturer er fortsatt kjølige, men det er lettere å kle seg for måneder med plussgrader enn for vinterens dype minusgrader.